SLIK FLYS DE DÅRLIGSTE INTENSIVPASIENTENE

Det er utrolig spennende å se hvor langt man har kommet i den akuttmedisinske verden. I denne saken fra Dagens Medisin kan man se video av hvordan man kan transportere de aller dårligste intensivpasientene.

Anestesilege Hans Julius Heimdal. Foto: Lasse Moe

Anestesilege Hans Julius Heimdal. Foto: Lasse Moe

Både ved UNN og OUS gjøres det uhyre komplisert transport av de dårligste intensivpasientene, som ofte er koblet til avanserte hjerte- og lungemaskiner.

(Se video lenger ned i saken)

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har fra 2013 hatt et stående tilbud om ECMO (hjerte- og lungemaskin), og startet i 2014 med å se på muligheten for å fly ut ECMO-team til lokalsykehusene i landsdelen.

Kritisk organsvikt
Årsaken var at det transportable tilbudet, som allerede var veletablert i Oslo, ikke raskt nok kunne nå frem med hjelp til pasienter med akutt kritisk organsvikt til sykehusene i Helse Nord og på Svalbard.

Ved UNN hadde man før oppstart av tilbudet erfart at pasienter med kritisk organsvikt som ble transportert på vanlig måte til ECMO-behandling i Tromsø, ble lagt på ECMO for langt ute i pasientforløpet.

– I 2015 fikk vi klarsignal til å forberede en beredskap for dette tilbudet i vår egen helseregion, forteller Bård Rannestad, som er seksjonsoverlege ved Luftambulanseavdelingen i Akuttmedisinsk klinikk på UNN.

Transport av intensivpasienter på denne måten er relativt nytt i Norge.

Dagens Medisin besøkte nylig helikopterbasen på Lørenskog i Oslo, der teamet demonstrerte en slik transport: (saken fortsetter under videoen)

https://publisher.qbrick.com/Embed.aspx?mcid=D3EE7D6D1dcb329c&width=640&height=360&as=0

Testet med griser
I den tidlige fasen, testet man ved Oslo universitetssykehus (OUS) ut dette på griser, som ble kjørt rundt i Oslo, forteller Terje Strand, anestesioverlege og klinikksjef for prehospital klinikk ved OUS:

– Det er krevende å transportere pasientene med dette utstyret, som for øvrig er redusert i størrelse de siste årene. Vi har gjort transport av pasienter på ECMO siden 2000. Da vi startet ut testing i samarbeid med Intervensjonssenteret på gamle Rikshospitalet på slutten av 1990-tallet, så testet vi ut dette med dyreforsøk, og målte at dette fungerte uten store avvik.

– Nå har vi gjort noen og seksti transporter uten alvorlige hendelser selv om pasientene er svært syke, sier Strand.

 Samme pasientsikkerhet
Målet ved basen i Tromsø, er at de ambulante ECMO-behandlingene, uansett hvor de skjer i landsdelen, skal følge samme modell, og ha samme pasientsikkerhet som behandlingene som etableres på selve sykehuset i Tromsø, viser UNNs Bård Rannestad til:

– Denne målsetningen skulle gjelde fra første pasient. Volumet av slike spesialoppdrag vil aldri bli stort i vår landsdel, og vårt konsept baseres derfor på at et komplett ordinært ECMO-team bestående av hjertekirurg, hjerteanestesilege og perfusjonist, flys raskt ut til pasienter som kan ha nytte av ECMO-terapi.

Det er ingen andre sykehus i nord som utøver disse behandlingene. Derfor er det aldri aktuelt å overta en etablert ECMO-behandling.

Innen 40 minutter
– Teamet revurderer alltid indikasjon ved ankomst. Hvis det besluttes avansert behandling, etableres ECMO-terapi og teamet returnerer når pasienten er stabil på ECMO for videre intensivbehandling ved UNN Tromsø. Teamet vil være i stand til å håndtere de aller fleste komplikasjoner som kan oppstå under etablering av ECMO, og i videre behandling.  Målet er å kunne rykke ut innen 30 minutter fra varsling. Til nå har vi fått dette til innen 40 minutter, forteller Rannestad.

– Vi har hatt mange forespørsler som ikke har resultert i at vi etablerer ECMO, men hvor pasienten håndteres adekvat med justerte konvensjonelle behandlingstiltak og transporteres uten ECMO.

– Siden desember 2015 har vi gjennomført seks ECMO spesialoppdrag fra Svalbard i nord – til Bodø i sør.

Rannestad påpeker at hovedutfordringen er å yte avansert intensivmedisin i en spredt befolkning, over svært store områder og med krevende vær- og lysforhold i deler av året.

Helse Nord har ni prosent av landets befolkning, 45 prosent av landarealet, og en spredt sykehus- og luftambulansestruktur.

Kompleks transport
Også anestesilege Hans Julius Heimdal, leder for luftambulanseavdelingen ved OUS, forteller om de svært komplekse transportene:

– De krever at kjeden fungerer hele veien fra vi henter pasienten til der vi leverer: Elementene må samarbeide.

– Det er utfordringer som begrenset mengde strøm og gass, og dessuten tåler mange av pasientene dårlig å bringes opp i høyden.

ECMO – Extra Corporeal Membrane Oxygenation – kan ta over hele hjerte-og lungefunksjonen hos pasienten.

  •  Brukes for eksempel ved alvorlig hjertesvikt hos en fortsatt ustabil pasient, eller hos pasienter som er aktuelle for hjertetransplantasjon eller hjerteoperasjon. Brukes også ved akutt alvorlig lungesvikt, og alvorlig nedkjølte
  •  Luftambulansetjenesten UNN består av 2 ambulansehelikopterbaser (Tromsø-basen og Evenes-basen), samt 1 ambulanseflybase (Tromsø). (Utfører mange konvensjonelle intensivoppdrag med alle enheter i hele Nord-Norge.
  •  På basen i Lørenskog utenfor Oslo har Luftambulansetjenesten ANS to ambulansehelikoptre, og fire leger i turnus på basen for å ha kontinuerlig beredskap.

 

Les hele saken: HER

KILDE: DAGENSMEDISIN.NO: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/12/07/slik-flys-de-darligste-intensivpasientene/

BILDE: Lasse Moe

Liquid error (layout/theme line 154): Could not find asset snippets/turtle_vat_snippet.liquid