REDNINGSMANN DAG-JOSTEIN REDDET LIV I 26 ÅR! EN DAG GIKK DET GALT…

Redningstjenesten i Norge består av mange helter! Dag-Jostein er virkelig en av dem! Han var redningsmann på Sea-King redningshelikopter og reddet andre menneskers liv i 26 år! Les historien til den erfarne redningsmannen i denne artikkelen fra Ambulanseforum.

Dag-Jostein Andresen (50) berget andres liv i 26 år. Én feil under en treningstur skadet ham for livet, forteller Smaalenenes Avis.

Tomter-mannen Dag-Jostein Andresen har over 4.000 flytimer og nærmere 1.000 oppdrag bak seg. Han har berget liv i 26 år. Mannen har levd et liv med adrenalinet pumpende i årene. Et liv der én gal avgjørelse kan få fatale konsekvenser for både ham selv og andre.

Men én dag skulle det ta slutt. Skjærtorsdag 17. april 2014. Under en treningstur i grov sjø går det fryktelig galt mens han gjør det han alltid har gjort. Den erfarne redningsmannen henger under Sea King-helikopteret i den tynne vaieren over en båt. Det er kraftig sjøgang. Han faller i den slappe vaieren mens båten beveger seg, og får et kraftig rykk gjennom kroppen. Rykket er så momentant at han biter så hardt sammen at alle tennene nede knuses. Det piper i ørene. Men aller verst går det ut over ryggen og nakken. Arbeidskarrieren var over på et blunk.

– Jeg visste det med én gang da det smalt. Nå var det slutt, sier Andresen.

Fikk omfattende nakkeskade

Den tøffe redningsmannen ble selv pasient ombord, og ble sporenstreks fløyet til sykehuset i Fredrikstad. Resultatet var prolapser over hele ryggen og en nakke med store nerveskader. Nakkeskaden har gitt ham omfattende og kroniske smerter i hodet. Siden ulykken har han fortsatt ikke sovnet på naturlig vis, og er helt avhengig av smertestillende medisiner for å leve.

Forandringen fra å være den personen som hjelper andre til å bli den som selv trenger hjelp, gikk over natten. Redningsmannen har satt beina på landjorda for godt. Den fysiske formen er elendig. Hver dag er en kamp.

– Jeg spyr hvis jeg tar én hangup. Jeg ljuger hvis jeg sier at det ikke er et stort tap. Nå går mye av tida til å vente på kona og barna hjemme. Jeg er mye alene, og det er mange lange dager. Det er krevende å være redningsmann, men det er mye tøffere å være hjemme. Det er fort gjort å havne i selvmedlidenhetsfella. Det har jeg bestemt meg for ikke å gjøre, sier han.

Tomter-mannen går ikke og grubler på ulykka i det daglige. Det er han ferdig med. Han tenker heller ikke særlig ofte på alle de dramatiske episodene som har utgjort hverdagen i alle disse årene.

– Jeg husker vel egentlig alle oppdragene hvis jeg tenker på dem. Men fordelen med å være redningsmann er at når pasienten er levert på sykehuset er jobben ferdig. Jeg tror neppe jeg kunne jobbet med de samme pasientene hver eneste dag, slik kona gjør som sykepleier, sier Andresen.

På veggen henger flere malerier med motiver fra jobben. Dramatiske bilder med Sea King-helikopter og uniformskledde menn i flott natur. På knaggen nede i gangen henger uniformsjakka fortsatt. Hatten er godt plassert på hattehylla.

– Jeg tar den på meg og drar ned på basen ganske ofte, kommenterer han.

Reddet livet til skutt 4-åring

På PC-en har han haugevis med bilder og videoklipp fra jobben. Han viser frem flere klipp fra dramatiske redningsaksjoner. Den ene sitter spikret i hukommelsen. Det hendte da Andresen var på jobb som redningsmann i Afghanistan i 2012: Teamet blir kalt ut til en landsby. Beskjeden som kommer er at ei fire år gammel jente er skutt. Skuddet har gått gjennom armen og inn i ryggen. Uten helikopter er veien fra landsbyen til sykehuset altfor lang.

– Jeg var redd for at hun skulle bli lam. Ei lam jente vil nok ikke ha store muligheter i Afghanistan, forklarer Andresen mens filmen ruller. Bildene er tatt med hjelmkamera og viser det som skjer sett fra redningsmannens øyne.

Jenta er pakket inn i aluminiumsfolie for å holde varmen mens hun bæres ombord. Faren, iført tradisjonelt svart hodeplagg og antrekk, blir med på helikopterturen. Før Andresen klipper opp folien spør han faren om det er greit. Den lille jenta stirrer med redde øyne på faren, som er minst like bekymret. Med seg i helikopteret har redningsteamet en liten bamse, som den vesle jenta klynger inntil seg.

– Det hadde gått dårlig om vi ikke hadde kommet. Det er flere dagers kjøring til sykehuset.

Men det går bra. Hun klarer seg. Nok en gang har redningsmannen utført oppdraget.

Kom hjem fra oppdrag i rullestol

Redningsmannen kan si nei til å la seg fire ned til ulykkesstedet hvis han vurderer jobben som for risikabel. Det har Andresen aldri gjort, men fartøysjefen har nektet ham å dra ned noen ganger. Én episode viser spesielt godt hvor mye redningsmennene ofrer for å berge deg og meg. Det hendte da han jobbet på Ørlandet. Under en tur utenfor Møre-kysten var det spesielt grov sjø. En mann ombord i et skip hadde fått en alvorlig allergisk reaksjon på antibiotika. Mannen var bevisstløs og 330-teamet var fullt klar over at han ville dø hvis de ikke fikk ham på sykehus.

– Jeg fikk en så hard landing på dekket at jeg tråkket skikkelig over på begge beina. Jeg klasket i båtdekket og ble røsket av igjen. Jeg husker det ikke selv, men ble slått i svime en stund, forklarer han.

Etter å ha blitt hengende i lina over båten et par minutter for å summe seg, bestemte Andresen seg for å gå ned igjen. Han klarte ikke gå på beina, men krøp rundt på dekket, og fikk mannskapet på båten til å hjelpe ham. Til slutt maktet han å få festet pasienten til ei slynge, og mens han holdt frie luftveier på mannen ble begge heist ombord. Pasienten ble fløyet rett på sykehus og berget livet. Redningsmannen kom hjem fra jobb i rullestol.

– Jeg var rett og slett helt mørbanka, men var tilbake på jobb igjen etter 14 dagers tid.

Les hele portrettet i Smaalenenes Avis

KILDE: AMBULANSEFORUM.NO: https://ambulanseforum.no/2017/01/02/dag-jostein-andresen-en-av-norges-mest-erfarne-redningsmenn-en-dag-gikk-det-fryktelig-galt/

BILDE: Jose Carlos Pessoa Figueiredo