​​​​Før var ambulansen først og fremst et transportmiddel. I dag er den et lite sykehus i seg selv. Visste du for eksempel at ambulansearbeiderne kan utføre alt fra pustehjelp og sjekke hjerterytmen med EKG, til å ta imot et barn?  ​

Akuttmedisinsk seksjon ved Stavanger universitetssjukehus har ansvar for ambulansedrift og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Ambulansedriften omfatter bil-, båt-, og luftambulansetjeneste. Her kan du se hvilket utstyr som er med i ambulansene.

​

I en ambulanse er det to ambulansearbeidere og gjerne en lærling. Minst en av ambulansearbeiderne har autorisasjon trinn to i tillegg til fagbrev. Det vil si to år ekstra intern opplæring etter fullført fagbrev. Ambulansearbeideren blir blant annet kvalifisert til å gi medisiner. Paramedic-studiet (60 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger, er også et studium mange har på CV’en sin. Fra venstre June Taksdal, Svein Andre Hatleskog og Anna Hagenes Bøe.

I løpet av året har akuttmedisinsk seksjon drøyt 30.000 ambulanseoppdrag (bil og båt). De fleste av dem er ordinære transporter, men det er også mange akutte tilfeller. Ambulansetjenesten reiser ca. en million kilometer i oppdrag, har ca. 150 ansatte og har bilambulansestasjoner på Hjelmeland, Jørpeland, Stavanger, Sandnes, Jæren, Egersund og i Sokndal. Det er totalt 17 ambulanser i beredskap hvor en er psykiatriambulanse, og på Judaberg i Finnøy er det stasjonert en ambulansebåt.

Ambulansepersonellet har med seg flere akuttsekker med diverse spesialutstyr, slik at de kan takle ulike situasjoner. De ulike sekkene inneholder for eksempel utstyr til barn og voksne som trenger hjerte- og lungeredning, bandasjer til bruk ved brannskader, oksygen- og ventilasjonsutstyr, utstyr til bruk ved fødsel og utstyr til bruk ved fall- og trafikkulykker.

Combi Carrier brettet brukes for å gi stabil rygg og nakke, når det er mistanke om brudd i nakke eller rygg hos pasienten. Ambulansearbeideren deler brettet og unngår da å løfte pasienten opp på båren. ​

Noen ganger er hjemmesnekrede hjelpemidler det beste. Sammenrullede tepper og «padding» som er oppskåret sitteunderlag (til venstre på båren) blir brukt for å bygge opp under hodet til pasienten for å sikre en nøytral posisjon på hode og nakke. Flere stropper holder pasienten fast og på plass. Midt på båren ser du en bekkenstabilisator som hindrer større skader som kan oppstå om bekkenet er skadet.

Hjertestarteren, eller LP 15 overvåkingsenhet, er en maskin som blir brukt i de fleste oppdragene. Med den kan en måle pulsen, sjekke blodtrykk og oksygen i blodet, CO2 i utpust (viser hvor godt pasienten puster), gi støt ved hjertestans og ta EKG/hjerteprøve som kan sendes direkte til MIO (medisinsk intensiv avdeling) for å bli vurdert av kardiolog.

Svikter noen av kroppens viktigste funksjoner, må man komme i gang med behandling så raskt som mulig. Inni ambulansen er det hjertestarter, ventilasjonsbag (på bildet) som hjelper pasienter å puste, og sug (på bildet) – en maskin som kan suge ut slim og oppkast fra nese og svelg. Ved Hjertesvikt/lungeødem, kols, nær drukning eller røykskaderMini blir CPAP brukt – en maskin som sørger for bedre gassutveksling i lungene og bedrer oksygenopptak,

​Noen ganger trenger ambulansearbeiderne selv vern. Har det for eksempel skjedd en trafikkulykke, ulykke på et industriområde eller en brann, må de ha på hjelm. I ambulansen er også redningsvest, redningsline og brannslukkingsapparat.

I skapene er det blant annet smittevernutstyr, engangshansker, søppelposer og ikke minst er det viktig å ha med spypose. ​

Et ekstra sete som blir brukt av lærling, lege eller andre som må bli med.

Noen steder kan det være trapper eller rett og slett for trangt for en vanlig båre, og derfor har ambulansen også med en bærestol til å frakte pasienter bort til ambulansen.

Framme i bilen er det sambandsutstyr, GPS og kartsystem, slik at sjåføren finner fram dit de skal. Her er også en kartbok dersom systemet slutter å virke.

Det er samband også bak i bilen, slik at den som jobber med pasienten kan holde kontakten med sjåføren underveis til sykehuset.

Alle i bilen skal sikres med seler under transport inkludert barn på båren.​

Ambulansen har to store oksygenflasker som veier 5 kg og en bærbar flaske på 2,5kg. Oksygen brukes for eksempel til pasienter med hjerteinfarkt, hodeskader, pustevansker og KOLS. Ambulansen må ha store flasker da den kjører lange turer til for eksempel Sokndal, Frafjord og Dirdal. Til høyre ligger en sekk med smittevernutstyr som åndedrettsvern, briller og smittedresser.

Ambulansearbeiderne har bæreseler for tunge løft. I samme skuff ligger og en likpose.​

En ambulansearbeider med autorisasjon trinn to har fått opplæring av lege i å gi medisiner.​

Ambulansearbeideren kontakter sykehuset med mobiltelefon eller ringer via sambandet på radionett/helsenett.

Ambulansen på bildene er en ny ambulanse som akkurat har kommet til ambulanseavdelingen i Sandnes. June Taksdal, som er oppe på taket, synes den er lett å jobbe i. Utstyret som brukes mest ligger nært og er enkelt å få tak i. Ambulansen er en Mercedes Sprinter.​